Romantikken – Litteratur
Begrepet romantikk:
Ble skapt i Tyskland ca. 1800.
Retning innenfor kunst og kultur.
Følelser, inspirasjon og frihet står i sentrum.
Klar motsetning i forhold til klassisismen (fornuft, autoritet og orden)
Tyskland viktig forbilde for Danmark og Norge.
Filosofi og nasjon:
På 1700-tallet ble nasjonen, folket og fedrelandet viktige symboler.
Herder: Hvert land har sin egen ”folkesjel”.
”Folkesjelen” viser seg gjennom landets kunst og kultur.
Henrik Steffens var viktig for romantikkens gjennombrudd i Norden.
Steffens brakte Schellings tanker til Norden: Verden kan forstås av følelser – ikke fornuft! Den som best kan utrykke verden er kunstneren.
Adam Oehlenschläger ble inspirert – skrev diktet Guldhornene.
Romantikkens kjennetegn:
Romantikerne: Det ekte og opprinnelige er best, for eksempel den norske odelsbonden. Dette fikk følger for valg av motiv og tema.
Viktige temaer er kjærlighet og følelser.
Romantikkens kjærlighet preges av avstandsforelskelse, drøm og lengsler
Naturen er opphøyet. Den er levende og har sjel.
Universet er guddommelig. Alt har mening (men den kan være skjult).
Populært med omskrivninger. Spiller på leserens fantasi og evne til innlevelse.
Symboler og metaforer er viktige virkemiddel.
Besjeling: Naturen får menneskelige egenskaper.
Nasjonalromantikken:
Internasjonal kulturstrømning.
Den nasjonale kulturen skulle frem i lyset.
Naturen er viktig, for eksempel innenfor billedkunst (Tidemand, Gude med flere) og lyrikk (Welhaven, A. Munch og J. Moe).
Asbjørnsen og Moe samler norske eventyr, sagn og folkeviser.
Det nasjonale gjennombrudd. ”Det norske” blir akseptert – også i finkulturell sammenheng.
Dette førte også til ny språkdebatt.